bilde av glad klikkertrent hund

Klikkertrening

Er du ein klikkertrenar, eller brukar du berre klikker i treninga? Det er nemlig ein forskjell.

Klikkeren er ein liten plastboks med ein metalldings som lagar ein spesifikk klikkelyd. I seg sjølv eit ubrukelig objekt med mindre du lærer hunden kva den betyr, og det går fint an å klikkertrene uten å bruke ein klikker.

“Clicker training is an animal training method based on behavioral psychology that relies on marking desirable behavior and rewarding it.” – Karen Pryor Clicker Training

Klikkertrening som metode

Karen Pryor har mykje av skylda/æren for at klikkertrening er så utbredt innan hundetrening i dag. Ho starta å bruke klikkeren medan ho arbeidde med delfinar, og brukte klikket for å kommunisere med delfinane kva atferd som førde til belønning. Og det er eigentleg klikkertrening i eit nøtteskal. Klikket blir ein markør, ein lyd som kommuniserer til dyret akkurat kva atferd som er riktig og at ein belønning er på veg.

Men klikkertrening som metode har vore godt kjent sidan før Karen Pryor, sjølv om det var lite brukt utanfor forskning. Metoden bygger på vitskapelege læringsprinsipp, og det er ein del ting som må vere på plass for at ein kan definere treninga som klikkertrening.

Fokus på å belønne riktig atferd

I klikkertrening legg me opp treninga for at hunden skal få til å velge riktig atferd, slik at me kan belønne. Me bygger opp treninga slik at hunden skal erfare kva atferd som løner seg i forskjellige situasjonar. 

tren kontakt med klikkertrening

Her må ein tenke litt omvendt i forhold til “gamaldags” trening, og i staden for å gripe inn og korrigere det hunden gjer feil fokusere på å legge merke til at hunden gjer riktig.
Det betyr mellom anna at du skal belønne kvalpen din for eksempel når den:

Er stille når det ringer på døra
Tar kontakt med deg når den er løs på tur
Er på kjøkkenet uten å hoppe opp på benken

Dette kan være vanskeligare enn ein ser for seg, for stort sett er det først når hunden gjer noko feil at ein startar treninga. Lag deg ein plan for kva du vil at den skal gjere i forskjellige situasjonar, og belønn det.


Frivillig atferd

Dette kan nok virke litt diffust, dei fleste tenker nok at dei trener med frivillig atferd om dei viser ein pølsebit og ber hunden sitte. Det motsatte av frivillig blir tvang, og det er få som driver med tvangs-sitting som treningsmetode.
Frivillig atferd definerar me som atferd hunden gjer av seg sjølv, uten at den blir lokka eller manipulert. Til dømes er atferder som å sette seg ned, kikke på deg eller følge etter andre atferder som me ikkje treng å lokke eller forme fram. Hunden kan dei av seg sjølv, så me kan klikke og belønne når dei skjer, og slik kommunisere med hunden at desse atferdene løner seg.

Betinga forsterker / Klikkeren

Klikkeren er nok det folk flest forbinder med klikkertrening. Me kallar den ein “betinga forsterker”, og det er ein spesifikk lyd som me har lært hunden at betyr at det er ein belønning på veg. Du kan bruke heilt andre ting enn klikkeren, andre lydar eller ord, eller synlige ting om du har ein døv hund. Det viktige er at det er ein markør som hunden forstår, og at den blir brukt for å markere akkurat det som er riktig. Skal du trene på hold fast så må du klikke medan hunden held fast i eit objekt, ikkje i det den spytter det ut.
Avtalen du lagar med hunden er at lyden betyr at atferden var riktig, og at det kjem ein belønning kort tid etterpå. Hunden kan slik lære meir komplekse atferder, og få markert riktig atferd sjølv om du ikkje står med pølse klar i handa eller om den er på lengre avstand til deg.

Fokus på kva me ser skjer

Eit svært viktig punkt ved klikkertrening er at me fokuserer på kva som faktisk skjer, og ikkje på kva me trur hunden kanskje tenker på. Det er ingen som er tankelesarar, og hundane kan ha heilt andre idear enn me faktisk trur.
Når me trener så ser me difor etter kva som faktisk foregår. Har eg klikka for at min hund satte seg, og så går hunden sin veg etter å ha fått belønninga, så kan det vere fleire ting som er feil.
Eg kan ha for kjedelig belønning, så hunden vil ikkje trene meir.
Det kan være andre ting i miljøet som hunden vil utforske.
Eg kan ha klikka på heilt feil tidspunkt, og egentlig fortalt hunden at det er det å bevege seg som er riktig.

Me analyserer det som faktisk foregår, ser på kva konsekvensar som heng saman og tilrettelegg for betre trening i neste omgang.


Lære meir?


Vil du lære meir om kva klikkertrening er?
Les gjerne meir her hos canis: https://canis.no/hva-er-klikkertrening/
Eller her hos forskning.no: https://forskning.no/dyreverden/slik-trener-du-dyret-ditt–vitenskapelig/800381
Eller her hos Karen Pryor: https://www.clickertraining.com/whatis

Eller gå eit kurs hjå oss i Canis Bergen! 

 

Kvalpebiting – mulige orsakar?

Det kan vere mange grunnar til at kvalpane bit, og mange “typar” biting. Eg har her forsøkt å oppsummere ein del grunnar, så blir det forhåpentligvis lettare å tolke og forstå kvifor akkurat din kvalp bit i forskjellige situasjonar.

Dei fleste av desse typane kvalpebiting går over av seg sjølv, all “vanleg” kvalpebiting forsvinn av seg sjølv. Den som vil henge igjen er lært kvalpebiting, altså dersom kvalpen lærer av erfaring av biting fører til noko dei vil ha, eller at dei unnslipper noko dei vil unngå. Merk at biting og kan ha medisinske orsaker, som eg ikkje har tatt med her.

Kvifor bit kvalpen din?

 

Fordi den er ein kvalp.

Kvalpar smakar på alt. Dei puttar alt i munnen for å finne ut kva det er, korleis det smakar og kva som skjer når dei tygger litt på det. Tygging kan og vere digg i seg sjølv.

Gi kvalpen eit utvalg av forskjellige tyggeleiker, og bytt dei ut med jamne mellomrom så den ikkje går lei.
Dette går over av seg sjølv.

 

Fordi den er trøtt.

Det er veldig vanleg at dei blir rabiate og biter masse når dei er overtrøtte. 

Pass på at kvalpen får nok søvn. Den bør ha fleire perioder med god søvn i løpet av dagen, og helst minst ein soveplass der den aldri blir forstyrra når den søv og kviler.
Overtrøtt-raptus dukker særleg opp seint på kvelden med heftig biting, men kan forekomme heile døgnet. 

Fordi den er hyper!

 

Blir kvalpen for engasjert eller stimulert kan lett bli heilt propell, mister all sjølvkontroll og er umulig å håndtere. 

Dukkar spesielt opp under herjing og leik med andre kvalpar, spretne vaksne hundar eller ungar. Ting går over stokk og stein og dei greier ikkje styre seg. 
Ta gode pausar i leik, og ikkje la kvalpen herje til den bli hyper. Gå roleg inn i mellom og stopp leiken medan den er god når du ser at det blir litt krakilsk tilstandar. Bruk gjerne eit lite godbitsøk som avledning og for å roe ned.

Fordi den er frustrert.

Kvalpen bit gjerne meir når den er litt frustrert. Frustrasjon kan komme fordi den blir holdt fast, ikkje kjem til det den vil ha, under pelsstell og kloklipp, når du skal ta på selen og så vidare.

Problemet kjem ofte fordi me skal ha dei til å gjere ting dei ikkje har lyst til, og aldri har trent på. 
Planlegg kva du vil at kvalpen skal gjere i slike situasjonar, legg opp til suksess så du får gjort det du vil på ein hyggeleg måte, og belønn kvalpen for samarbeid.

Fordi du har lært den det.

Nokre kvalpar tykkjer dei reaksjonane dei får når dei bit er noko av det beste som finst, og du blir ei gigantisk tyggeleike. Dei kan gjerne velge seg ut nokon i familien som er meir festlig å tygge på enn andre, fordi reaksjonen dei får er morosam.

For nokre kan det fungere fint å rope “au” når kvalpen bit og gå vekk/avslutte leiken. Det er ein fin måte å bryte kvalpebiting på. Men dersom du ropar “au” eller “nei”, og for eksempel:

Fortsetter å leike
Vifter med hendene
Springer avgårde 
Dyttar vekk kvalpen
Lagar masse lyd

…eller gjer andre ting som kvalpen tykkjer er gøyalt, så lærer du kvalpen at biting fører til leik.
Ofte er dette svært vanskelig for dei yngste, og det endar med tårer og kvalpar som heng fast i gensarermer. Ungar og kvalpar bør ikkje få leike fritt aleine. 

Fordi den ikkje vil kose.

Dei kan gjerne like å kose når dei er passe trøtte, eller søke opp mennesket sitt når dei er litt redde og usikre, men veldig mange kvalpar likar egentlig ikkje kosing. Den kan lære seg at dersom den biter så sluttar du, og då vil den fortsette med det.

Det betyr ikkje at ein skal tvangsholde kvalpen fast til den gir opp, men at du kan lære den at kosing er ein fin ting – ved å ta kortare koseøkter. Klø og kos litt på kvalpen i tre til fem sekunder, og slipp opp/gi den mulighet til å gå sin veg. Dersom den blir hos deg kan du kose litt til, og så gi valget å gå i fra igjen. 

Kos gjerne med kvalpen slik at den får gå fritt, anten oppe i sofaen sammen med deg eller nede på golvet. Lær den gjerne å oppsøke fanget sjølv for å få kos, ved å gi den muligheten til å gå derifra når den har fått “nok”. Og lær ungane i familien det samme.

 

Fordi den må på do!

Dette merka eg spesielt godt med Prim då ho var liten. Dersom ho vart heilt krakilsk og berre skulle bite – så måtte ho ofte på do. 

Av og til blir dei heilt rabiate fordi magen trykker og dei egentlig må på do – men skjønner det kanskje ikkje heilt sjølve. Kanskje har dei mageknip og greier ikkje formidle det på andre måtar. Ein liten svipptur ute får vanlegvis fart på magen og den får tømt tarmen. Da blir alt betre – heilt til neste gong. 

Fordi den er svolten.

Når hungeren gnager så blir eg og ganske sint, sjølv om eg ikkje biter så ofte. Kvalpen veit kanskje ikkje at den er svolten, men ubehaget og frustrasjonen kan føre til biting.

Dei veks i rykk og napp, og kan plutselig ha meir behov for mat enn veka før. Av og til har dei og hoppa litt over måltider fordi dei ikkje hadde matlyst kvelden før, eller fordi dei kasta opp forrige måltid. Sånt skjer. Veldig svoltne kvalpar kan bite etter hender og føtter og alt dei får tak i. 

Fordi den er redd.

Mange kvalpar kan fort bli litt redde hender, føtter og brå bevegelsar. Særleg dersom kvalpen er litt “reservert” og nervøs frå før,  eller den blir behandla litt røft og voldsomt for å bli “satt på plass”.

Kvalpen kan då bite for å forsvare seg, og for å forsøke å unngå å havne i dei situasjonane den tykkjer er ubehagelig. Til dømes bite når hender nærmar seg – fordi den er redd for å bli tatt hardt i nakken. 

Unngå å prøve å sjefe over kvalpen ved å vere hardhendt, det er heilt unødvendig og det finst mange andre og hyggelige metodar for å vere ein grei leder. Tren håndtering på ein hyggelig måte, og la kvalpen få bli kjent med at det aldri skjer noko vondt når den blir tatt på – så vil den heller aldri trenge å forsvare seg.

Kvalpebiting

Kvalpebiting kan vere svært slitsom. Nokre kvalpar er spinnville i kvalpebitingstida – andre noko rolegare – og ofte går det ut over hender, føtter, sko og alt anna kvalpen får tak i. Veldig ofte kan dei bite meir på enkelte familiemedlemmer enn andre.

KVALPEBITING GÅR ALLTID OVER AV SEG SJØLV

Jepp. Du slipper faktisk å gjere noko som helst for å få det til å slutte. Det er INGEN vaksne hundar som driv med kvalpebiting. Det går alltid over, og sluttar ein eller annan gong rundt den tida dei bytter frå kvalpetenner til vaksentenner. (Vanlegvis rundt fem mnds alder – litt avhengig av rase/individ)

Kvalpane lærer og utforskar verda ved å bruke munnen. Biting og tygging på ting kan vere for å utforske og finne ut kva som er gøy å bite på, det kan vere fordi dei klør i munn og gummar, eller av heilt andre grunnar. 
Det er heilt naturleg at dei prøver seg fram, og det er ein viktig del av oppveksten at dei får lov til (og tør) å utforske. Det betyr likevel ikkje at du skal vere ei vandrande biteleike.

Trygge kvalpar blir trygge vaksne

For å få ein trygg kvalp, er det viktig å sette grenser på ein fin måte. Hundar lærer av konsekvensar, og for å komme seg gjennom kvalpebitinga må du lære deg å avlede, tolke kva type biting som foregår, og gi riktige konsekvensar av atferd. Vær høflig, grei og tolmodig, det går over!


For nokre kan det fungere å pipe litt høgt, avslutte leik og gå sin veg, dersom kvalpen blir for heftig i biting på hender og føtter. Ved å pipe/sei “au” litt høgt og plutselig imiterar ein den atferda kvalpar har seg i mellom som er den dei normalt lærer bitehemming av. Du bør og avslutte aktiviteten ved å fjerne deg sjølv – då lærer kvalpen at å bite på hender fører til at leiken sluttar og du går din veg.
Tell til ti før du tar opp igjen leik eller aktivitet med kvalpen. Repeter om den startar på nytt 

Forsøk så langt du kan unngå å la vere å prøve å true/skremme/straffe kvalpen frå kvalpebiting. Dei fleste kvalpar taklar å bli sagt “nei” til, men om det funkar, så er det fordi dei vert skremde. Etterkvart lærer dei vanlegvis fort at det ikkje skjer noko meir, alternativt lærer dei at du kan plutselig bli uforutsigbar og skummel. Bruk heller “nei” som eit stoppsignal – og tren det bevisst ved å belønne det du vil at hunden skal gjere.

Det er dessverre ein del oppdrettarar og aktive hundefolk som framleis bevisst brukar metodar som skal stoppe kvalpebiting og uønska oppførsel ved straff. Det er heldigvis på veg “ut” og eit fåtall som framleis heng litt igjen i gamle metodar, men du vil nok møte på folk som gir velmeinte men dårlege råd. Typisk er råd om å rope Nei høgt og trampe i bakken, holde munnen til kvalpen igjen, legge kvalpen på rygg, ta tak og slenge den over golvet, klype hardt i øyra, sprute vatn og liknande. Alle variantar av konsekvensar som skremmer/truar kvalpen kan gi uønska bivirkningar og det vil du helst unngå. 

Før du kjøper kvalp

Det er mykje som er nytt og spennande når ein får seg kvalp for første gong, for både kvalp og eigar!

La oss sei at du har greidd kome deg gjennom jungelen av rasevalg, har funne oppdretter med kull, og er klar for å hente heim det nye familiemedlemmet. Kor mykje kan egentlig gå feil med ein gong?

Kvalpen likar ikkje å køyre bil

Køyreturen heim til familien er vanlegvis det første ein gjer, når kvalpen reiser frå sine kjente og plutselig har blitt din.  Sjølv kvalpar som har vore på biltur med oppdrettar kan bli stressa/redde/bilsjuke, og turen heim kan bli slitsom. Vær førebudd på hyppige stopp, og ta med ein person som kan fokusere på kvalpen medan de køyrer. 

Alt er nytt

Hugs at kvalpen din nettopp har forlatt alt den kjenner. Den har reist frå mor og søsken, og tryggheten fra kjent miljø, kjente lukter og mennesker. Gi den tid til å bli vant til alt det nye, og bli trygg i dei nye omgivnadane. Det kan være store kontrastar, så fokuser på å la kvalpen bli kjent i sitt tempo. Du har valgt kvalpen, den aner ikkje kvar den er!

Bli kjent med familien

La kvalpen bli kjent med familien og den nye heimen sin først. Særleg i aktive barnefamiliar kan kvalpen trenge litt ekstra tid, det skjer noko heile tida og er gjerne mykje fart og lyd. Pass på at kvalpen ikkje blir mykje løfta og herja med av verken ungar eller vaksne. 

Den første natta

Den første natta, og nettene, kan du gjerne sove med kvalpen. I kvalpekassa sov kvalpen saman med mor og søsken – og overgangen til ny heim, ny familie og å plutseleg skulle vere aleine om natta kan bli brå. Ligg gjerne på ei madrass på golvet der du vil kvalpen skal være etterkvart som den blir større, om du ikkje vil ha den i senga. Når du søv med kvalpen vert den rolegare om natta. Det vil og vere lettare å få med seg når den må ut på do.
Har du fått med eit teppe frå oppdrettar med kjent lukt, så la kvalpen sove med dette og.

Reinslighet

Kvalpane har ikkje kontroll på blæra, sånn er det berre. Medan dei er små må dei på do både titt og ofte. Dei første dagane er det vanlegvis mest trening for den nye familien å komme inn i rytmen på kor ofte det skjer – og å hugse å gå ut med kvalpen ofte nok. Tørk opp og vær kjappare ut neste gong.

Mat

Sannsynligvis har du enten fått med fôr frå oppdrettaren din, eller fått vite kva kvalpen er vant til å ete. Det er ikkje alltid dei er like ivrige i matfatet med ein gong dei kjem i nytt hus, men det går seg vanlegvis greit til etterkvart. Gi fleire måltider pr dag, og fjern etter ei stund om den ikkje et opp – så har du kontroll på kor mykje den faktisk får i seg. 
Tenker du å skifte fôr så gjer det gjerne litt gradvis, brå fôrskifter kan gi dårlig mage.